Lymfom
Lymfom
Vi er nå i ferd med å bestemme sekvensen til alle gener i flere grupper av spesielle lymfomer, og resultatene vil analyseres fortløpende. Prosjektet er forankret ved Oslo Universitetssykehus.
Leveutsiktene har bedret seg vesentlig de siste årene; 70 prosent er i live etter fem år, men en del av pasientene har plager etter tøff behandling med cellegift og stråler. Behandlingen er i dag tilpasset undergrupper (typer).
Nye medisiner på vei inn i behandling av lymfekreft påvirker signalveiene i cellene (MAPK, PI3K og NF-kB), kritiske onkogener (MYC, BCL2) og tumor suppressor gener (P53). Disse medisinene gir håp om bedre behandling med mindre bivirkninger.
Eksomsekvenseringsprosjektet i NCGC regi på lymfekreft konsentrerer seg om de to største undergruppene av non-Hodgkin lymfomer: diffuse storcellete B-cellelymfomer og follikulære lymfomer.
Vi utnytter vårt unike materiale med nedfrosne tumorbiopsier fra diagnose og tilbakefall for å avdekke genforandringer, inkludert punktmutasjoner. Vi ønsker å se på frekvensen av kjente endringer forbundet med tilbakefall og avdekke nye endringer.
Spørsmål vi ønsker å besvare er:
- Hva skiller lymfomer fra pasienter med tilbakefall fra de som forblir sykdomsfrie, gitt at behandling og kliniske risikofaktorer er ens?
- Er forandringene som gir opphav til tilbakefall påvisbare på diagnosetidspunkt og kan de i så fall angripes med persontilpasset behandling?
- Eller er forandringene nyoppståtte, dvs. har de utviklet seg i behandlingsperioden?
Follikulære lymfomer kan transformere til diffuse storcellete B-cellelymfomer, forbundet med dårligere prognose. Vi ønsker å følge opp tidligere studier ved institusjonen:
- Kan vi predikere hvilke lymfomer som vil transformere tidlig
- Hvilke signalveier som er aktivert og bør pasienter med slike tumorendringer ha persontilpasset behandling?