Om oss

Om oss

Konsortiet (Norwegian Cancer Genomics Consortium NCGC) består av kliniske og kreftbiologiske forsknings­grupper ved universitetssykehusene i Norge. Vi samarbeider om to store forskningsprosjekter innen kreftgenomikk som støttes av Norges Forskningsråd med tilsammen 75 millioner kroner. Vår forskning skal gi nye kliniske føringer for kreftbehandlingen. Prosjektene ledes av lederne for de tilknyttede forskningsgruppene, Tom Dønnem (UNN), Bjørn Tore Gjertsen (HUS), Ketil Widerberg (Oslo Cancer Cluster), Harald Holte (OUS), Eivind Hovig (OUS), Ragnhild Lothe (OUS), Per Eystein Lønning (HUS), Leonardo Meza-Zepeda (OUS), Ola Myklebost (UiB/OUS), Elisabeth Gråbøll-Undersrud (Bioteknologirådet), Ole Morten Seternes (UiT), Jan Helge Solbakk (UiO), Giske Ursin (KR), Anders Waage (St Olav). Liv Cecilie Vestrheim thomsen er koordinator (HUS).

Vi jobber målrettet for å gjøre kreftbehandlingen mer persontilpasset. I Norge er det offentlige helsesystemet den dominerende leverandøren av kreftbehandling. Vi har et helsesystem som muliggjør høy kvalitet på dokumentasjonen av den enkelte pasients sykdomsforløp, og et Kreftregister som kan samle data nasjonalt.

 

Hva ønsker vi å oppnå?

Målet er å kunne gi en mer målrettet og bedre kreftbehandling til hver enkelt pasient. Slik at flere kan bli friske av kreft eller leve lengre med sin kreftsykdom. For å klare dette må vi kartlegge svulstens genfeil for å finne riktig behandlingsmål. Prosjektene inkluderer molekylærgenetiske analyser, og klinisk forskning i samme prosjekt. Prosjekter som ser på optimal karakterisering av pasientene og behandlingen de har fått, i kombinasjon med en søken etter kreftbehandling basert på svulstens genfeil.

 

Hvordan går vi frem?

Vi kartlegger genfeil i svulster hos flere grupper kreftpasienter: bryst, melanom, tarmkreft m.fl. Mange målmolekyler for persontilpasset medisin, f.eks. muterte gener og proteiner, har vist seg å forekomme i flere kreftformer enn i den kreftformen de først ble identifisert. Det gjør at vi kan bruke medisin på tvers av diagnoser og utvikle ny medisin. Svulstens kombinasjon av muterte gener gir mulighet for å kombinere behandling mot flere av disse. Sekvenseringsteknologien gjør det i prinsippet mulig å kartlegge alle mutasjoner i hver svulst. Diagnostikken vil bli svært effektiv.

 

Hvordan tenker og jobber vi?

Vi tenker grenseoverskridende:

Kreft bør håndteres ut fra hvilke genetiske endringer som har bidratt til kreftutviklingen og hvilke av disse som er tilgjengelige terapeutiske mål.
Fremtidens kreftbehandling vil bli mindre basert på hvilke organer og celletyper kreftcellene har sitt utspring fra.

Vi jobber grenseoverskridende:

Alle helseregioner er inkludert i NCGCs arbeide.
Ingen forskning uten samarbeid med: Pasienten, forskningssykepleieren, onkologen, molekulærpatologen, lab-ingeniøren og data-ingeniøren, biobanker, klinikere med ulik spesialisering, forskere innen klinisk medisin, molekylærbiologer, patologer, informatikere for datahåndtering, kreftepidemiologer, medisinske statistikere og dypsekvenseringsteknologer.

 

Våre utfordringer

  • De fleste kreftprøver har hundrevis og noenganger tusenvis av genetiske endringer. Med unik sammensetning for hver prøve. Det er krevende å skille mutasjoner som bidrar til kreftutvikling fra tilfeldige genetiske hendelser på grunn av den økte mutasjonsraten i kreftceller.
  • Et annet problem er at mutasjonsbildet endrer seg gjennom kreftutviklingforløpet. Selv muterte proteiner som anses som kreftdrivende kan ha ulike mutasjoner i forskjellige deler av samme svulst.
  • Tolkingsutfordringen: Den skreddersydde kreftbehandlingen vil være avhengig av statistikk og informatikk for å håndtere de formidable datamengdene. Analyseresultatene må kombineres med empirisk oppsamlet molekylær kreftrelevant kunnskap. Det klinisk vesentlige må skilles fra «støy». Utvikling av programvare for håndtering av store mengder sensitive data og overføringen av behandlingsrelevant informasjon til kliniske IKT-systemer må løses.
  • Kliniske registre: En viktig forutsetning for alle prosjektene som kommer inn under NCGC er gode kliniske registre som inneholder relevant klinisk informasjon, herunder all behandling i hele pasientforløpet.

 

Vår målsetting

Persontilpasset kreftbehandling vil gi bedre livskvalitet og økt livslengde. Med riktigere og bedre tilpasset kreftbehandling vil vi unngå overbehandling og unødvendig behandling. Det er også etisk og øknomisk sett en viktig del av forskningsprosjektet. Persontilpasset medisin gir også muligheter for å kunne benytte samme type medisin til pasienter som har kreft forskjellige steder på kroppen. Videre vil vi jobbe for å utvikle ny kreftmedisin til nye behandlingsmål. Oppsummert skal vi:

  • Levere forskning av høy kvalitet som gir kliniske føringer
  • Bidra til utvikling av protokoller for innsamling, analyse og registrering av data
  • Fremme persontilpasset kreftbehandling og bygge kompetanse hos klinikere

 

Samarbeid

Vi samarbeider tett med Kreftregisteret, Bioteknologinemnda, Oslo Cancer Cluster, samt de norske firmaene Pubgene og BergenBio. Kreftforeningen representerer det viktige pasientperspektivet.

Kontaktpersoner

Ola Myklebost

Professor, Leder av konsortiet

ola-*-uib.no

+47 5558 4565

 

Lic Cecilie Vestrheim Thomsen

Forskningskoordinator

liv-*-kreftgenomikk.no

+47 ‭909 35 449‬


NCGCs styre

Erlend B Smeland

Professor, Forskningsdriektør OUS, – Styreleder

 

Jónas Einarsson

Direktør Radiumhospitalets forskningsstiftelse

 

Anne Sameline Grimsgaard

Professor, Forskningsdekan UNN/UiT

 

Bjørn Gustafsson

Professor, Forskningsdekan StOlav/NTNU

 

Tove Flem Jacobsen

Prosjektleder GE Healthcare

 

Hilde I Nebb

Forskningsdekan Medisinsk fakultet UiO

 

Olav Mella

Professor, Avdelingssjef Haukeland/UiB

 

Knut Martin Torgersen

Medisinsk rådgiver Pfizer

Samarbeidsgruppen for helseforsknings satsingsområde